Denne helgen har vært særs innholdsrik! Jeg vil gå så langt som å kalle det en reise. Mest siden jeg faktisk har reist, men også på andre måter! Jeg har i løpet av helgen både fått prøve tilværelsen som funkjsonshemmet ved å tilbringe en dag i rullestol, og senere samme dag ble jeg ganske funksjonshemmet etter å ha drukket noe som antagelig var min egen vekt i øl. Dette er kjent som skjebnens ironi, for de som tror på sånt.
Min opplevelse av en dag i rullestol er det som er mest utenom det vanlige med denne helgen, så jeg velger å utdype denne delen av min omfangsrike helg.
Jeg har vært ute å reist litt i Norges land sammen med min venninne, som tilfeldigvis er i besittelse av to rullestoler, men bare en kropp. Det som da startet dette eksperimentet var da nettopp å løse denne lille floken, nemlig å transportere rullestol nummer 2: en elektrisk permobil på 158 kilo. Som de oppvakte sjelene dere er, har dere sikkert allerede forstått at denne var det jeg som fikk æren av å kjøre, og det gjorde jeg. Hardt. They saw me rollin', for å si det sånn.
Det begynte med en flytur som måtte erstattes med en taxitur på tre timer, så jeg hadde allerede fått planta bakdelen min godt nedi kjøretøyet da vi ankom hotellet i Oslo. Her skulle vi tilbringe en natt, min venninne skulle videre med fly neste dag. Det var under taxituren at jeg fikk beskjed om at nå skulle jeg være lam i et døgn, og kjøre doningen rundt overalt. Challenge accepted!
Det som fulgte var en kveld og en påfølgende morgen med mye latter og utfordringer. Jeg begynner med utfordring nummer èn: Forflytte oss selv og all bagasjen fra Gardermoen over til hotellet. En ganske kort tur. For dem som kan bruke beina, vel å merke.
Vi løste det på følgende måte: ved å lage et lite hemmis-tog. Min venninne dyttet tralla med ca. 40 kilo bagasje, hvorpå jeg dyttet henne med min vannvittige doning. (Ja, ordene "jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli tatt bakfra av ei jente", ble ytret)
Etter en liten tur i kulda skulle vi inn på hotellet, hvor det i likhet med dørene på Gardermoen er innstallert slike flotte sving-innretninger. Men i motsetning til dørene på Gardermoen var ikke disse store nok til en hemmis i rullestol pluss en shitload med bagasje. Noe vi fant ut ETTER at jeg dyttet henne inn med ordene "kjør på!"
Hun satt heldigvis ikke fast så lenge.
Jeg begynte på dette tidspunktet å bli gaske god på å kjøre el-doningen, men ikke god nok. Det var nok derfor jeg parkerte den oppå foten til en svenske. Inni heisen. Han tok det ganske bra, svensker er jo ganske vant med å bli tråkket litt på tærne av oss nordbaggar.
Så skulle vi til hotellrommet, som selvfølgelig lå mil etter mil inni dette evighetshotellet. Spenstige farger i gangene også, en eller annen kreativ sjel mente tydeligvis at lilla vegger og oransje gulv var nøyaktig hva dette hotellet trengte.
Tilbake til hemmistoget i labyrinten. Etter noe som føltes som en syretripp gjennom hotellet fant vi endelig rommet, som faktisk var veldig koselig.
Vi fikk spist en bedre middag på restauranten også, selv om jeg voldtok bordet med doningen min et par ganger.
Kveldens morsomhet omhandlet min teori om reinsdyr som mat, og gikk som følger:
"I nordnorge spiser de bare rein. Rein, rein rein. Reinpølse, reinboller, reinpudding og reinpostei. De har sikkert reinfisk også." Min venninne kjenner en same, og sender en melding for å sjekke. Hans svar: "Så mye tid som fisken tilbringer i vannet, så må den jo være rein." Zing!
Neste dag fikk vi jaggu frokost, og da begynte jeg virkelig å få taket på å være lam altså. Henta meg mat med et brett like a boss, uten å søle noe. De andre gjestenes føtter ble spart, maten var god og vi kom oss over til Gardermoen på noe som antagelig var halvparten av tiden vi brukte kvelden før.
Det var altså et meget vellykket eksperiment. Jeg fikk oppleve hvordan verden er for dem som har nedsatt funksjonsevne, og min venninne lærte at det ikke er umulig å reise sammen med en annen som sitter i rullestol.
God hjul!
